Så synd med en slik tenor
Første akt er over. Det ble ingen skjønn Recondita armonia. Det ble en nesten OK duett. Thiago Arancam har en svak stemme som ikke blir nettopp hjulpet fram av den mørke klangen og en slags lukket lyd. Utseendemessig er han flott, god skuespiller også, men dette er opera. Sangen må også være bra. Det var vanskelig å høre ham selv ofte når han sang alene. Da var det mer futt over Lena Nordin som Tosca. Hun mangler kraften til en Maria Guleghina, men hun gjør en bra figur ellers. Fredrik Zetterstrøm er en kraftfull Scarpia. Han har alt man ønsker fra Scarpia. Magnus Kyhle var rene luksus i rollen sim sagrestanen. Men det blir feil når sagrestanen gjør sterkere inntrykk enn Cavaradossi. Men det er enda tid: andre og tredje akt er ikke spilt.
Da var akt 2 over. Det er slett ikke noe ekstra over denne svært så tradisjonelle Tosca-oppsetning. Det eneste er at de løfter scenegulvet slik av vi ser Cavaradossi blir torturert. Han har ryggen mot oss og det er ikke så mye fælt vi ser. Thiago er som akt 1 feiende flott og fun skuespiller, men... Fredrik er suveren. Og Lena synger den skjønneste og mest sårbare Vissi d'arte og får applaus. I Wien hadde det strømmet med bravo-rop og applausen ville vært nærmest endeløs.
I tredje akt fikk vi en OK E lucevan le stelle, om bare han kunne synge høyere. Og da ble det skrik og skrål med bravo-rop for tenoren. Han er visst veldig populær. Men jeg var uenig. Litt slapp slutt. Lena Nordin er bra, altså. Liker henne. Det var
, ikke mer.
Maria Guleghina kan nok redde en opera alene. Neida. Det kan ingen. Opera er team-work, Gesamtkunstwerk. Men jeg angrer ikke at jeg dro.
Sendt fra min iPhone
- Posted using BlogPress from my iPad
No comments:
Post a Comment